Hei på deg!
Idag har vi vært i slummen. Vi møtte kl 8 og ventet i 2 timer før vi gikk. Mens vi ventet lekte vi med ungene som kom en etter en til "barnehagen". Vi ble delt inn i grupper sammen med to som jobbet der. Vi gikk ut i området å besøkte forskjellige hus. De som jobbet der hadde faste hus de gikk til hver uke, de visste hvem som trengte hjelp. De ville at vi skulle få se de fattigste i området, og det tror jeg vi fikk se også. Noen bodde i Mandela hus, og andre i blikkskur. Det var forferdelig å se tilstanden noen levde i. Helene og Malin var innom 5 hus. De hadde ingen inntekt, og strevde for å få tak i mat. Det første huset vi kom inn til var det 3 barn igjen i huset, moren var innlagt på sykehus fordi hun var så dårlig grunnet HIV. Hun som jobbet med oss visste ikke hvordan de skulle klare seg videre.
Vi gikk rundt i townshipen, den var kjempe stor. Det var litt ekkelt å gå rundt der fordi vi visste at alle var så fattig, og alle stirret på oss der vi kom. Det var mye rart å se, og bosset fløt. Det var mange som satt utenfor husene sine og drakk, så mange var fulle. De ropte etter oss, og de fleste ville ha Helene siden hun hadde lyst hår! Dette synes ikke Helene var så kjekt, men gikk greit.
Et av de andre husene vi besøkte var en mor på 30 år. Hun hadde 3 unger. Hun selv var blitt HIV positiv for 5 år siden, men ungene var ikke positive. De bodde i en brakke fordi de holdt på å ordne et annet hus. Inni huset var det to slitte sofaer som nesten ikke var stoff igjen på, og hun sa at vi bare kunne sitte ned. Men vi foretrakk å stå. Ellers var det to senger som de delte. Faren til ungene døde for noen år siden grunnet sykdom, og hun hadde nå fått seg ny kjæreste som vi skjønte hadde gitt henne HIV. Han hadde ingen jobb, og de hadde ingen inntekt. De strevde for å få tak i mat, og det de pleide å spise var mais. Selv hadde denne damen HIV, høyt BT og diabetes. Hun hadde ingen kontroll på blodsukkeret sitt, og sa at dette var egentlig det eneste som plaget henne. Hun skjekket dette av og til på klinikken. Men det sier seg selv at når man ikke har skikkelig mat, blir blodsukkeret vanskelig å styre. Hun svettet så bare det i ansiktet når vi snakket med henne, og begynte å grine når hun fortalte om livet deres.

(Malin og Kristine med de som jobbet der)
Ungene hadde ikke gått på skolen idag. Han ene hadde sagt at han ikke orket å gå på skolen, og ville gå i morgen. Han andre hadde ikke sko, derfor var ikke han på skolen. Det var hjerteskjærende å se denne familien og hvordan de hadde det. Dagene bestod av å være inne i brakken og gå rundt i området.

Her er soverommet til familien.
Det 4 huset vi om til hadde en syk jente på soverommet. Vi gikk inn å snakket me hun, og spurte hvor hun hadde vondt osv. Vi fant ut at hun hadde HIV, aids og tuberkolose, og at hun ikke hadde tatt medisinene sine i det siste fordi hun var for dårlig til å hente disse. Hun hadde vondt i brystet og bak mellom skulderbladene. Hun lå å ristet i sengen. Vi fant ut at hun tydeligvis hadde forverret tuberkolose grunnet medisinmangelen. Pulsen var høy, og hun var tydelig preget. Vi følte oss som noen leger der vi stod. Vi anbefalte at hun burde ta en tur på sykehuset, og sa dette til hun vi var me. Hun ringte etter ambulanse, slik at hun kunne få behandling snarest. Men ambulanse er ikke lett å få i slummen, de kommer når det passer dem. Så vi håper at de henter henne slik at hun kan få behandling.
Det som også lå bak hos denne jenten var at hun hadde mistet et barn, og kjæresten hadde gått fra henne. Etter det hadde hun blitt motløs. Hun ville ikke ta medisiner eller leve videre, hun var veldig likgyldig. Hun var redd, ingen i familien hadde vært på sykehus før. Vi prøvde å beroligge hun med at de var snille på sykehuset, og at vi hadde jobbet der. Hun var enig i at hun burde dra siden hun hadde vært syk i 4 måneder nå.

husene de bor i, og dette er faktisk ikke det verste!
Elin og Michelle var hos en familie idag, De hadde nettopp fått en liten jente. Moren visste ikke om hun var HIV positiv og ventet på svar. Ungen var 1 mnd gammel og kjempe liten og tynn. Moren hadde tuberkolose og gikk på tabletter, hun var også kjempe tynn. Synn å se at folk har det slik som dette i denne verden.

familien Michelle og Elin besøkte
Det var mye sterkt å se idag. Det vi ikke likte var at hun ene vi gikk med sa til noen innbyggere at "her er noen rike jenter fra overseas". Det var helt unødvendig å si sa Helene til henne. Da sa hun at hun ikke hadde sagt det. Men Kristine hørte det, så vi skal ta det opp med veilederen vår.
Det var veldig spesielt å gå rundt idag, lignet på Rådalen hele stedet, Folk gikk å plukket i bosset rundt omkring,og hele stedet var rett og slett ufyselig. Tenk at noen kan bo sånn, dette burde alle ha sett! Og alle bør være fornøyd med det vi har i Norge! Ingen fortjener å bo slik, og ha et slikt liv. Det er ikke lett å få seg jobb her i SA, og fattigdommen er enorm i slike områder. Det er ikke rart det er mye kriminalitet her, for folk må ha mat og vi kan tenke oss til hva vi hadde gjort hvis ikke vi hadde hatt mat til ungene våre. Det er forferdelig. Landet har veldig mye å rette opp i. Det folk i slummen bruker det meste av pengene sine på, er alkohol. De vil vekk fra virkeligheten, og derfor drikker de.
Da vi kom tilbake til utgangspunktet vårt, kom alle barna løpende og klemte oss. De ville leke og opp i armene våre. De er bare så utrolig nydelig, og så søt! Hadde med ballonger idag, så det var en stor suksess.. Blåste opp litt på veien også til de som vi traff, mens vi gikk rundt. Ungene ble kjempe fornøyd! ;)
Dette var kjempe kos. Elin fikset også en hund idag, Hun fjernet masse flott på den, og gav hundene maten sin. Kanskje hun har valgt feilt yrke? Skulle blitt dyrlege ;) hehe..

Malin blåser ballonger på veien!

Helene og Annetti ;)

Michelle leker fly med en liten gladgutt!

Elin har fått skikkelig barneteken her nede ;)

to gode venner ;)
ungene elsket å se på seg selv på kameraet vårt!

koser meg med ungene <3

viser muskler ;)
Har hatt en koselig dag, kjekt å oppleve noe nytt! Hjemmesykepleie er ikke sånn som hjemme. Her er det mer en sosial støtte for innbyggerne som trenger tilsyn i en vanskelig hverdag!
Masse klemmer fra oss ;)